Øyhaiking

I går tilbragte jeg hele dagen sammen med min gode venninne Vivi. Øyhaiking stod på menyen. Vi troppet optimistisk opp på Tonnes for å finne en egnet mann med båt. og han fant vi fort! Halgeir, en kjenning av Vivi. Sammen med to blide småjenter, ble vi kjørt trygt over til Indre Kvarøy. Som bildet viser, en nydelig dag.

Dagen ble brukt til å vandre på kryss og tvers rundt på øya. En så vakker og velstelt øy har jeg ikke besøkt på lenge. Både den nære utsikten til Hestmannen og fjellrekka på fastlandet var uforglemmelig.

Havna på øya lå godt beskyttet som

en lagune innenfor et molosystem. den

var både fargerik og spennende med sine sterke fargekontraster i rødt, gult og blått. Av alle de fine opplevelsene vi hadde på øya og de flotte foto-motivene var det nok havnepartiet som fasinerte mest. Men jeg vil også vise en litt annen poetisk betraktning jeg fant inne i en hage. Her gikk det mye i rødt. den hengekøya fristet myyye. Vi hadde jo kaffe på termos, og denne hagen hadde vært et godt egnet sted for kaffekos.

Etter endt dag på øya, trakk vi ned mot havna, der vi håpet på haik. Kvarøy-ingene hadde tydeligvis siesta på denne tiden, så vi ble sittende lenge å lytte etter båtmotorer i fart! Omsider kom Jonas, opprinnelig fra Kvarøy durende inn i havna. Han så det lekt å skysse oss over i sin 14 fot åpen båt. Som sagt så gjort! Han ble vår lille helt.