Tomma du bedåre!

For noen dager siden reiste jeg ut til øya Tomma, som tilhører Nesna kommune. Den ligger bak Hugla og er den tredje og siste av de tre nesnaøyene når man reiser med ferja utover. jeg bestemte meg en finværsdag for en aldri så liten kveldstur utover. ville oppsøke den fine stranda på Tomeidet, noen km inn på øya. Den ligger rett mot vest og solnedgangen der er nydelig. Denne ettermiddagen tegnet det til å skulle bli akkurat en sånn fargerik og flott solnedgang som jeg ønsket meg. ferjeruter er imidlertid noe herk, og det er ikke alltid at ruta passer med oppdraget. Ved å ta siste ferje heim 20.35, fikk jeg knappe

1,5 time til rådighet. litt lite, men hvis man vet hvor man vil så funker det.

Helgelandskysten, Nesna denne gang!

Etter en bedre middag var behovet for dessert temmelig prekert! Dermed satt vi oss i bilen, Mari og jeg, og kjørte de 30 km til nesna for å kjøpe softis og kaffe på havnegrillen, Nesnas "store" ute-restaurant! der kan man stå ved "ripa" på terassen og følge med båter som seiler inn og ut av havna, følge med på rekesalget i båten "near by", få med seg aktiviteten borte på moloen og dessuten diskutere regnbuens form og farge borti høgget. En særdeles fin og gylden kveld på Nesna, med andre ord. At man kjører 60 km for å få seg en is, er liksom livets realiteter for oss landkrabber som bor i halvdøde bygder uten kiosk og butikk. Men dermed setter man så utruuulig pris på det nærmeste man har-på Nesna.

Som bildene viser ble det en "innholdsrik" kaffekos. For alle dere som ikke behøver å kjøre 60 km for å kjøpe softis, kan det likevel være hyggelig å kjøre de kilometrene for å komme seg fra åker og eng ut til havet, Stå på folkens!

Siste bilde viser Mari stå og nyte Nord-europas flotteste utsikt på Sjonfjellet, der utsikten viser mye av Helgelandskysten. Bakerst skimter vi lakse-millionær-øya Lovund.

Ha ei flott helg!

Med valmuer på hell...

siden det regner, og det ikke har vært mye farting siden sist, har jeg slappet av med å forevige de siste valmuer i bedet mitt. bare de siste standhaftige står og blomstrer på tross av regnet. Litt hengehode,men nydelig likevel synes jeg...

Hestmannens potens!

For de uvitende er Hestmannen en øy på Helgelandskysten, en øy med egenart, ikke bare i form og fasong, men han figurerer også som sagnomsust røver i sagnet om Lekamøya. I sagnet forelsker han seg i lekamøya en kveld hun bader sammen med sine 7 søstre. I full rustning forsøker han å røve lekamøya, som flykter hals over hode sammen med sine søstre. Under flukten sørover gir 7 av søstrene opp nede ved Alstadhaug, mens Lekamøya flykter videre. Enden på sagnet er at Skarsfjellgubben redder henne. Hvordan kan du lese her: http://www.leka.kommune.no/Meny/Saga/lekamoya.htm.

Altså jeg ville undersøke om Hestmannens potens stod til troende- i følge sagnet.

Som sagt så gjort; med sykkel og sekk gikk jeg ombord i "Lurøyprinsessa" som skulle frakte meg til den sagnomsuste øya. Allerede på Tonnes, siste stopp før, merket jeg at noe ikke stemte-energien dalte og hmm, jeg undret meg.

Etter å ha syklet øya på kryss og ikke på tvers, skjønte jeg hvorfor, hestmannen er oppskrytt!! (se bildet nedenfor) Hva synes dere? Øya virket halvdød, uten butikk, nedlagt skole og barnehage, folketom og STILLE som bare det. Men jeg kosa meg- det må sies! Jeg spiste min formiddagsmat i rolige omgivelser, og nøt synet av nobody.

Heldigvis har naturen begunstiget øya med både fjell og strand som hever total
inn-trykket betraktelig. I støvler klatret jeg ikke veldig høyt,men høyt nok til å nyte en flott utsikt. Hestmannen har en naturlig potens, men noen må hjelpe øya på gli, så at den blomstrer igjen..

Lovund litt til..og snart 1000 kikkere

Siden billedbrikken er fullt av bilder fra Lovund, legger jeg ut et par, tre til. Lovund er en fin plass hvis man trenger fred og ro en dag eller to, god mat og drikke, behagelige senger- i tillegg til mange fine småveier og stier som egner seg til å slentre rundt på.

Egentlig burde jeg prøve meg på en markering av at jeg runder 1000 kikkere.

jeg burde, som mange andre ha konkurranse, gi bort et kort til de som melder seg med en kommentar, og som deretter blir trukket ut som vinner. Men tror ikke jeg er klar for det der enda. Men gi gjerne en kommentar selv om du ikke er blogger selv, du bare bruker mailadr din som signatur. hadde vært hyggelig å høre en pip fra dere som er innom-iallefall sånn dann og vann. Så til Lovund-bildene: Bildet md Træna, er utsikten fra restauranten, bildet med de små små holmene ble et yndlingsmotiv-rørende og lett i sin enkelhet. I morgen bærer det til Hestmona- den turen har jeg store forventninger til. for dere som ikke er særlig kjent, legger jeg til slutt inn et bilde som viser øya utenfra. Sjekk den toppen! har prøvd å klatre opp dit, hi h i!

valmuer igjen!

egentlig skulle jeg skrive om Hemnes jazzfestival og de fine konsertene! og om at jeg debuterte som diktoppleser av egne tekster fra boka mi på litteratur-aftenen, der ove Røssbakk var hovedgjest. 5 korte tekster leste jeg,helt uten å være nervøs. Røssbakk leste flere av sine. Mari hagen fra nordland teater leste både sin egen tekst og en artig en som Anita ravn har skrevet. en hyggelig aften, altså.

Men bloggen idag handler bare om den lille valmue-hagen min. er daglig der og finner nye fotomotiver. Valmuer er bare nydelige,hmmm.

Verdens fineste utsikt!

Den siste øy-turen gikk til Lovund. øya har jeg besøkt to ganger før, men aldri sommerstid. det ble en kjempe opptur! den fineste øya til nå, med verdens fin-este utsikt fra hotellets store terasse. Træna og disse holmene lå rett foran oss. Øya har så mye spennende å by på, lunde-fugler og gammel kystkultur, flotte hager, fine velstelte hus, rorbuer til å

over-natte, hotell med deilig mat&øl, men utsikten og kvelds-himmelen tar helt kaka. Idag handler bildene kun om sol i
nedgang, den flotte utsikten og den magiske himmelen. Reis til Lovund og ta pulsen på livet! Vi ble forelsket i øya og ønsker oss snart tilbake. Kanskje til vinteren? Sikkert nydelig da også!

Bryllupsfotografering

Lørdag 1.august fikk jeg for første gang prøve meg som bryllups-fotograf. Det var en meget krevende og ansvarsfull jobb som ikke automatisk aspirerte til flere slike jobber. Å vite at du skal dokumentere, på en estetisk, elegant, kreativ, menneskelig og teknisk god måte, kanskje en av de viktigste dagene til dette paret, var en ganske krevende tanke å bære.

Da er alt så mye enklere med et landsakpsbilde. Da er det jo bare landskapet og deg- det meste "sitter stille", oppførere seg som du vil, og du kan alltids vende tilbake, år etter år, dag etter dag, om noe går galt eller hvis batteriet plutselig er tomt.

Så ikke med et brudepar. På en time eller to skal det skje, og mange forventninger skal innfries der og da!

Siden bildene enda ikke er publisert viser jeg, med tillatelse fra bruden, kun to bilder av henne. Hun ønsket noen ryggbilder som viser kjolens flotte rygg, samt brudens. Etter min mening var hun som en vakker svane.